Add parallel Print Page Options

10 Kjære søsken, jeg ønsker av hele hjertet, og jeg ber stadig til Gud, om at Israels folk skal bli frelst. Jeg vet hvordan de med iver kjemper for å tjene Gud, men de skjønner ikke hva hans vilje for dem er. De forstår ikke at det er Gud selv som vil gjøre alle skyldfri innfor ham, men de fortsetter i sin egen kraft å streve etter å bli feilfri. Derfor nekter de å akseptere tilbudet hans. Etter at Kristus kom, er ikke Moseloven[a] lenger veien til frelse, etter som hver og en nå kan bli skyldfri innfor Gud ved å tro på det Kristus har gjort for oss.

Frelsen gjelder alle

Når det gjelder våre muligheter til å bli skyldfri innfor Gud gjennom å være lydig mot Guds lov, lot Gud Moses skrive på denne måten: ”De som holder alle budene, skal få liv gjennom loven.”[b] Men når det gjelder å bli skyldfri innfor Gud ved å tro, har Gud sagt i Skriften[c]: ”Du trenger ikke stille deg selv spørsmålet: Hvem skal fare opp til himmelen?” Det vil si for å hente Kristus ned, for at han kan frelse oss. Eller: ”Hvem skal fare ned i avgrunnen?” Det vil si, for å hente Kristus tilbake fra de døde.

Hva har Gud mer sagt om dette? Jo, at: ”Budskapet er nær deg. Det finnes i hjertet ditt og på leppene dine” Det vil si, dette budskapet om tro på Jesus Kristus som vi sprer.[d] Dersom du altså åpent bekjenner at Jesus er Herren[e] og av hele hjertet tror at Gud har vekket ham opp fra de døde, da blir du frelst. 10 Det er vårt hjertes tro som gjør oss skyldfri innfor Gud, og vår åpne bekjennelse som frelser oss. 11 Gud har jo sagt i Skriften: ”Ingen som tror på ham, skal bli skuffet.”[f] 12 Dette gjelder både for jøder og andre folk, for vi har alle den samme Herre. Han gir sjenerøst av sine goder til alle som tilber ham. 13 I Skriften står det også: ”Hver og en som tilber Herren, skal bli frelst”[g].

Ikke alle trodde på budskapet om Kristus

14 Dersom menneskene skal kunne tilbe Kristus, må de først tro på ham. Og om de skal kunne tro på ham, må de først få høre om ham. Og om de skal få høre om ham, må noen spre budskapet til den enkelte. 15-16 Og de som sprer budskapet, må være sendt av noen. Det er dette Gud taler om ved profeten Jesaja når han sier: ”Hvor herlig det er når noen kommer med gode nyheter!”[h] Alle israelittene[i] trodde ikke på de gode nyhetene. Jesaja sier også: ”Herre, hvem trodde på budskapet vårt?”[j] 17 Troen kommer altså av at de hører budskapet, og det vil si, budskapet om Kristus.

18 Da blir spørsmålet mitt: Har Israels folk virkelig hørt budskapet om Kristus? Jo, visst har de hørt det! Det står i Skriften[k]:

”Budskapet til utsendingene har nådd hele jorden,
    ordene deres har nådd til verdens ende.”[l]

19 Men da spør jeg: De forsto kanskje aldri budskapet? Jo, visst forsto de det. Allerede for lenge siden advarte Gud Israels folk og sa ved Moses:

”Jeg vil gjøre dere misunnelige ved å vende meg til de som ikke er et folk.
    Ja, dere vil bli sinte på folk som mangler forstand.”[m]

20 Gud går så langt at han ved profeten Jesaja sier:

”Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg,
    og jeg viste meg for dem som ikke spurte etter meg.”[n]

21 Om Israels folk sier Gud:

”Hele tiden har jeg vært beredt til å bli forsont med dem,
    men de har vært ulydige og i opprør mot meg.”[o]

Footnotes

  1. 10:4 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
  2. 10:5 Se Tredje Mosebok 18:5.
  3. 10:6 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  4. 10:8 Sitatet er hentet fra Femte Mosebok 30:12-14.
  5. 10:9 Det gresk ordet for Herren dere samme ord som blir brukt om Gud i den gresk oversettelsen av Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  6. 10:11 Se Jesaja 28:16.
  7. 10:13 Se Joel 2:32.
  8. 10:15-16 Se Jesaja 52:7.
  9. 10:15-16 Israelitter er et annet navn på jødene. Israelitt betyr etterkommere til Israel. Han hadde en sønn som het Juda, og som har gitt navn til jødene.
  10. 10:15-16 Se Jesaja 53:1.
  11. 10:18 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  12. 10:18 Se Salmenes bok 19:5.
  13. 10:19 Se Femte Mosebok 32:21.
  14. 10:20 Se Jesaja 65:1.
  15. 10:21 Se Jesaja 65:2.

10 Brødre! mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst.

For jeg gir dem det vidnesbyrd at de har nidkjærhet for Gud, men ikke med skjønnsomhet;

for da de ikke kjente Guds rettferdighet og strevde efter å grunne sin egen rettferdighet, gav de sig ikke inn under Guds rettferdighet.

For Kristus er lovens ende, til rettferdighet for hver den som tror.

For Moses skriver om rettferdigheten av loven: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem;

men rettferdigheten av troen sier så: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare op til himmelen - det vil si: for å hente Kristus ned - ?

eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen - det vil si: for å hente Kristus op fra de døde - ?

Men hvad sier den? Ordet er dig nær, i din munn og i ditt hjerte; det er troens ord, det som vi forkynner,

for dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud opvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst;

10 for med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.

11 For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.

12 Det er jo ingen forskjell på jøde og greker; de har alle den samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham;

13 for hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

14 Hvorledes kan de da påkalle den som de ikke tror på? og hvorledes kan de tro der de ikke har hørt? og hvorledes kan de høre uten at det er nogen som forkynner?

15 og hvorledes kan de forkynne uten at de blir utsendt? som skrevet er: Hvor fagre deres føtter er som forkynner fred, som bærer godt budskap!

16 Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Esaias sier: Herre! hvem trodde vel det han hørte av oss?

17 Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord;

18 men jeg sier: Har de da ikke fått høre? Jo til visse; deres røst gikk ut til all jorden, og deres ord til jorderikes ende.

19 Men jeg sier: Kjente da Israel ikke til det? Først sier Moses: Jeg vil gjøre eder nidkjære på det som ikke er et folk; på et uforstandig folk vil jeg gjøre eder harme;

20 og Esaias våger sig til å si: Jeg blev funnet av dem som ikke søkte mig; jeg åpenbarte mig for dem som ikke spurte efter mig;

21 men om Israel sier han: Hele dagen rakte jeg mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk.

10 Brothers and sisters, my heart’s desire(A) and prayer to God for the Israelites is that they may be saved. For I can testify about them that they are zealous(B) for God, but their zeal is not based on knowledge. Since they did not know the righteousness of God and sought to establish their own, they did not submit to God’s righteousness.(C) Christ is the culmination of the law(D) so that there may be righteousness for everyone who believes.(E)

Moses writes this about the righteousness that is by the law: “The person who does these things will live by them.”[a](F) But the righteousness that is by faith(G) says: “Do not say in your heart, ‘Who will ascend into heaven?’”[b](H) (that is, to bring Christ down) “or ‘Who will descend into the deep?’”[c](I) (that is, to bring Christ up from the dead).(J) But what does it say? “The word is near you; it is in your mouth and in your heart,”[d](K) that is, the message concerning faith that we proclaim: If you declare(L) with your mouth, “Jesus is Lord,”(M) and believe(N) in your heart that God raised him from the dead,(O) you will be saved.(P) 10 For it is with your heart that you believe and are justified, and it is with your mouth that you profess your faith and are saved. 11 As Scripture says, “Anyone who believes in him will never be put to shame.”[e](Q) 12 For there is no difference between Jew and Gentile(R)—the same Lord is Lord of all(S) and richly blesses all who call on him, 13 for, “Everyone who calls on the name of the Lord(T) will be saved.”[f](U)

14 How, then, can they call on the one they have not believed in? And how can they believe in the one of whom they have not heard? And how can they hear without someone preaching to them? 15 And how can anyone preach unless they are sent? As it is written: “How beautiful are the feet of those who bring good news!”[g](V)

16 But not all the Israelites accepted the good news.(W) For Isaiah says, “Lord, who has believed our message?”[h](X) 17 Consequently, faith comes from hearing the message,(Y) and the message is heard through the word about Christ.(Z) 18 But I ask: Did they not hear? Of course they did:

“Their voice has gone out into all the earth,
    their words to the ends of the world.”[i](AA)

19 Again I ask: Did Israel not understand? First, Moses says,

“I will make you envious(AB) by those who are not a nation;
    I will make you angry by a nation that has no understanding.”[j](AC)

20 And Isaiah boldly says,

“I was found by those who did not seek me;
    I revealed myself to those who did not ask for me.”[k](AD)

21 But concerning Israel he says,

“All day long I have held out my hands
    to a disobedient and obstinate people.”[l](AE)

Footnotes

  1. Romans 10:5 Lev. 18:5
  2. Romans 10:6 Deut. 30:12
  3. Romans 10:7 Deut. 30:13
  4. Romans 10:8 Deut. 30:14
  5. Romans 10:11 Isaiah 28:16 (see Septuagint)
  6. Romans 10:13 Joel 2:32
  7. Romans 10:15 Isaiah 52:7
  8. Romans 10:16 Isaiah 53:1
  9. Romans 10:18 Psalm 19:4
  10. Romans 10:19 Deut. 32:21
  11. Romans 10:20 Isaiah 65:1
  12. Romans 10:21 Isaiah 65:2