Add parallel Print Page Options

13 I kong Jeroboams attende år blev Abia konge over Juda.

Han regjerte tre år i Jerusalem. Hans mor hette Mikaja; hun var datter av Uriel og var fra Gibea. Mellem Abia og Jeroboam var det krig.

Abia begynte krigen med en hær av djerve stridsmenn, fire hundre tusen utvalgte menn; men Jeroboam stilte sig i fylking mot ham med åtte hundre tusen utvalgte menn, også djerve stridsmenn.

Abia gikk op på fjellet Semara'im, som hører til Efra'im-fjellene, og trådte frem og sa: Hør på mig, Jeroboam og hele Israel!

Skulde I ikke vite at Herren, Israels Gud, har gitt David kongedømmet over Israel til evig tid, ham og hans sønner, ved en saltpakt[a]?

Men Jeroboam, Nebats sønn, Salomos, Davids sønns tjener, gjorde oprør mot sin herre.

Og det samlet sig om ham en flokk løse folk og onde mennesker, og de satte sig med vold op imot Rehabeam, Salomos sønn; og Rehabeam var ung og motløs og kunde ikke stå sig mot dem.

Og nu tenker I at I kan stå eder mot Herrens kongedømme, som Davids sønner har i hende, fordi I er en stor hop og har hos eder de gullkalver som Jeroboam lot gjøre forat de skulde være eders guder.

Har I ikke jaget bort Herrens prester, Arons sønner, og levittene og selv gjort eder prester, som folkene i hedningelandene gjør? Hver den som kommer med en ung okse og syv værer for å fylle sin hånd, han blir prest for disse guder som ikke er guder.

10 Men vår Gud er Herren; vi har ikke forlatt ham, og sønner av Aron tjener Herren som prester, og levittene utfører sitt arbeid;

11 hver morgen og aften brenner de brennoffer og velluktende røkelse for Herren og legger frem skuebrød på bordet av rent gull og holder gull-lysestaken og dens lamper i stand og tender den hver aften; vi tar vare på hvad Herren vår Gud vil ha varetatt, men I har forlatt ham.

12 Sannelig, Gud er med oss, han er vår fører, og vi har hans prester med larmtrompetene for å blåse til strid mot eder. I Israels barn, strid ikke mot Herren, eders fedres Gud! For det vil ikke lykkes for eder!

13 Men Jeroboam lot et bakhold dra omkring for å komme bak på dem, så de selv[b] var foran Judas menn, og bakholdet i ryggen på dem.

14 Og da Judas menn vendte sig om, fikk de se fienden både foran sig og bak sig; da ropte de til Herren, og prestene blåste i trompetene.

15 Og Judas menn opløftet krigsrop; da skjedde det, at med det samme Judas menn opløftet krigsropet, da lot Gud Jeroboam og hele Israel bli slått av Abia og Juda.

16 Israels barn flyktet for Juda, og Gud gav dem i deres hånd.

17 Og Abia og hans folk voldte et stort mannefall iblandt dem, og det falt fem hundre tusen utvalgte menn av Israel.

18 Således blev Israels barn dengang ydmyket; men Judas barn blev sterke, fordi de satte sin lit til Herren, sine fedres Gud.

19 Abia forfulgte Jeroboam og tok fra ham byene Betel med tilhørende småbyer og Jesana med tilhørende småbyer og Efron med tilhørende småbyer.

20 Jeroboam maktet ikke mere noget så lenge Abia levde, og Herren slo ham så han døde.

21 Men Abia blev mektig. Han tok sig fjorten hustruer og fikk to og tyve sønner og seksten døtre.

22 Hvad som ellers er å fortelle om Abia, om hans ferd og hans foretagender, det er opskrevet i profeten Iddos historiebok.

Footnotes

  1. 2 Krønikebok 13:5 4MO 18, 19.
  2. 2 Krønikebok 13:13 Jeroboam med sine andre tropper.
'2 Krønikebok 13 ' not found for the version: En Levende Bok.

Abijah King of Judah(A)

13 In the eighteenth year of the reign of Jeroboam, Abijah became king of Judah, and he reigned in Jerusalem three years. His mother’s name was Maakah,[a](B) a daughter[b] of Uriel of Gibeah.

There was war between Abijah(C) and Jeroboam.(D) Abijah went into battle with an army of four hundred thousand able fighting men, and Jeroboam drew up a battle line against him with eight hundred thousand able troops.

Abijah stood on Mount Zemaraim,(E) in the hill country of Ephraim, and said, “Jeroboam and all Israel,(F) listen to me! Don’t you know that the Lord, the God of Israel, has given the kingship of Israel to David and his descendants forever(G) by a covenant of salt?(H) Yet Jeroboam son of Nebat, an official of Solomon son of David, rebelled(I) against his master. Some worthless scoundrels(J) gathered around him and opposed Rehoboam son of Solomon when he was young and indecisive(K) and not strong enough to resist them.

“And now you plan to resist the kingdom of the Lord, which is in the hands of David’s descendants.(L) You are indeed a vast army and have with you(M) the golden calves(N) that Jeroboam made to be your gods. But didn’t you drive out the priests(O) of the Lord,(P) the sons of Aaron, and the Levites, and make priests of your own as the peoples of other lands do? Whoever comes to consecrate himself with a young bull(Q) and seven rams(R) may become a priest of what are not gods.(S)

10 “As for us, the Lord is our God, and we have not forsaken him. The priests who serve the Lord are sons of Aaron, and the Levites assist them. 11 Every morning and evening(T) they present burnt offerings and fragrant incense(U) to the Lord. They set out the bread on the ceremonially clean table(V) and light the lamps(W) on the gold lampstand every evening. We are observing the requirements of the Lord our God. But you have forsaken him. 12 God is with us; he is our leader. His priests with their trumpets will sound the battle cry against you.(X) People of Israel, do not fight against the Lord,(Y) the God of your ancestors, for you will not succeed.”(Z)

13 Now Jeroboam had sent troops around to the rear, so that while he was in front of Judah the ambush(AA) was behind them. 14 Judah turned and saw that they were being attacked at both front and rear. Then they cried out(AB) to the Lord. The priests blew their trumpets 15 and the men of Judah raised the battle cry. At the sound of their battle cry, God routed Jeroboam and all Israel(AC) before Abijah and Judah. 16 The Israelites fled before Judah, and God delivered(AD) them into their hands. 17 Abijah and his troops inflicted heavy losses on them, so that there were five hundred thousand casualties among Israel’s able men. 18 The Israelites were subdued on that occasion, and the people of Judah were victorious because they relied(AE) on the Lord, the God of their ancestors.

19 Abijah pursued Jeroboam and took from him the towns of Bethel, Jeshanah and Ephron, with their surrounding villages. 20 Jeroboam did not regain power during the time of Abijah. And the Lord struck him down and he died.

21 But Abijah grew in strength. He married fourteen wives and had twenty-two sons and sixteen daughters.

22 The other events of Abijah’s reign, what he did and what he said, are written in the annotations of the prophet Iddo.

Footnotes

  1. 2 Chronicles 13:2 Most Septuagint manuscripts and Syriac (see also 11:20 and 1 Kings 15:2); Hebrew Micaiah
  2. 2 Chronicles 13:2 Or granddaughter