Matteus 14
En Levende Bok
Døperen Johannes blir drept
14 Etter en tid fikk kong Herodes[a] høre alt det folk fortalte om Jesus. 2 Han sa da til tjenerne sine: ”Det må være døperen Johannes som har stått opp fra de døde. Det er derfor han kan gjøre slike mirakler.”
3 Herodes hadde nemlig under press fra kona si, Herodias, arrestert Johannes og latt ham binde og kaste i fengsel. Herodias hadde først vært gift med Filip, som var bror til kongen. 4 Johannes hadde sagt rett ut til Herodes: ”Det er ikke tillatt for deg å leve sammen med henne.” 5 Helst hadde Herodes ønsket å drepe Johannes, men han var redd for folket, som mente at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap.
6 Men da Herodes feiret sin fødselsdag, danset datteren til Herodias for gjestene. Og Herodes ble helt fortryllet over dansen hennes. 7 Han sverget på at han ville gi henne hva hun enn ba om. 8 Moren fikk henne til å si: ”Jeg vil ha hodet til døperen Johannes på et fat.” 9 Kongen ble svært sjokkert, men på grunn av det løfte han hadde gitt, og etter som han ikke ville ta tilbake det han hadde sagt i påhør av gjestene, ga han befaling om at hun skulle få kravet oppfylt. 10 Derfor ble Johannes halshugget i fengslet. 11 De la hodet hans på et fat og ga det til jenta, som i sin tur bar det til moren sin.
12 Etterpå kom disiplene til Johannes og hentet kroppen og begravde den. Senere gikk de til Jesus og fortalte det som hadde skjedd.
Jesus gir mat til mer enn 5 000 personer
13 Da Jesus fikk høre det som hadde skjedd, drog han med båt til en avsides plass for å være for seg selv. Folket i byene fikk imidlertid greie på det og fulgte etter til fots langs sjøen.
14 Da Jesus steg ut av båten og fikk se alt folket som hadde samlet seg, følte han sympati med dem, og han helbredet de som var syke.
15 På kvelden kom disiplene bort til ham og sa: ”Det er allerede seint, og det finnes ikke noe å spise her i ødemarken. Send folket av sted for at de kan gå til byene i nærheten og kjøpe mat.”
16 Men Jesus svarte: ”Det trenger de ikke. Dere kan selv gi dem mat!”
17 ”Skal vi?”, utbrøt de. ”Vi har jo bare fem brød og to fisker!”
18 ”Gi det dere har til meg”, sa han.
19 Så ba han folket å slå seg ned i gresset. Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud. Han brøt brødene i biter og ga dem til disiplene, som delte ut til folket. 20 Alle spiste og ble mette, og da de samlet sammen det som var igjen, ble det tolv fulle kurver. 21 Det var omkring 5 000 menn som hadde spist, i tillegg til kvinner og barn.
Jesus går på vannet
22 Straks etter dette ba Jesus disiplene om å sette seg i båten og reise i forveien over til andre siden av sjøen. Selv stanset han igjen for å se at folket kom seg på hjemvei. 23 Da han hadde gjort det, gikk han opp på fjellet for å be. Der var han alene til det ble kveld.
24 I mens hadde disiplene kommet i vanskeligheter langt ute på sjøen. Det blåste opp, og de hadde store problemer med å ta seg over til den andre siden etter som det var motvind. 25 Straks før det begynte å lysne, kom Jesus gående til dem på vannet. 26 Da disiplene fikk se ham gå på sjøen, ble de livredde. De trodde det var et spøkelse, og skrek av redsel.
27 Men Jesus snakket straks til dem og sa: ”Ro dere ned, det er jeg. Vær ikke redde.”
28 Da ropte Peter: ”Herre, om det virkelig er deg, da kan du vel si at jeg får komme til deg på vannet.”
29 ”Javisst”, sa Jesus. ”Kom!”
Peter klatret over båtripen og begynte gå på vannet mot Jesus. 30 Da han stirret mot de høye bølgene, ble han lammet av redsel og begynte å synke. ”Redd meg, Herre!” skrek han. 31 Og straks rakte Jesus ut hånden og grep tak i ham.
”Er troen din så liten?” sa Jesus. ”Hvorfor tvilte du?” 32 Etterpå steg de i båten, og i samme øyeblikk la vinden seg. 33 De som var i båten, falt ned for Jesus og sa: ”Du må være Guds sønn!”
Jesus helbreder alle som rører ved ham
34 Da Jesus og disiplene hadde reist over sjøen, gikk de i land ved Gennesaret. 35 Der ble Jesus straks kjent igjen av folket på stedet. De sendte bud til hele distriktet for å spre nyheten om hans ankomst. Snart kom folk dit med alle sine syke. 36 De ba om at de i det minste måtte få røre ved dusken på kappen hans. Og alle som gjorde det, ble friske!
Footnotes
- 14:1 Kong Herodes regjerte over Galilea og Perea. Han var sønn til den Herodes som regjerte da Jesus ble født.
Matteus 14
Det Norsk Bibelselskap 1930
14 På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus,
2 og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
3 Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru.
4 For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne.
5 Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet.
6 Men da det var Herodes' fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og Herodes syntes om henne;
7 derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om.
8 Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes' hode på et fat!
9 Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne,
10 og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet.
11 Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor.
12 Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus.
13 Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene.
14 Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke.
15 Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat!
16 Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete!
17 De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker.
18 Men han sa: Hent dem hit til mig!
19 Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket.
20 Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle.
21 Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn.
22 Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare.
23 Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene.
24 Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot.
25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.
26 Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel.
27 Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
28 Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet!
29 Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus.
30 Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig!
31 Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du?
32 Og da de steg i båten, la vinden sig.
33 Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!
34 Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land.
35 Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt,
36 og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.