Matteus 12
En Levende Bok
Disiplene plukker aks på hviledagen
12 På en hviledag[a] gikk Jesus og disiplene langs noen kornåkrer. Disiplene var sultne og begynte å plukke aks for å spise.
2 Noen fariseere[b] fikk se det og protesterte: ”Se hva de gjør! Det er jo forbudt å høste på hviledagen i følge Moseloven[c].”
3 Jesus sa til dem: ”Har dere aldri lest om det kong David gjorde da han og mennene som fulgte han, ble sultne?[d] 4 Han gikk inn i Guds hus, og både han og de som var med ham spiste av de spesielle brødene som bare prestene har lov til å spise. De brøt også loven. 5 Har dere heller ikke lest i loven at prestene som gjør tjeneste i templet, får arbeide på hviledagen? 6 Jeg kan forsikre dere at her finnes en som er større enn templet! 7 Dersom dere forsto det som menes med ordene: ’Jeg vil heller at dere viser hverandre kjærlighet, enn at dere ofrer til meg’[e], da ville dere ikke dømme dem som er uskyldige. 8 For jeg, Menneskesønnen[f], har rett til å avgjøre hva som er tillatt på hviledagen.”
Jesus helbreder en syk på hviledagen
9 Litt etter gikk Jesus videre og kom inn i synagogen deres[g]. 10 Der fikk han se en mann som hadde en handikappet hånd. Fariseerne[h] spurte ham da: ”Tillater Moseloven[i] at noen kan bli helbredet på hviledagen[j]?” De håpet naturligvis at han skulle svare ”ja”, for da kunne de få noe å anklage ham for. 11 Han svarte: ”Om noen av dere har en sau og den faller i en grøft på hviledagen, griper han ikke da inn og drar opp sauen samme dagen? Selvfølgelig gjør han det! 12 Tenk på hvor mye mer verd et menneske er, enn en sau! Det er altså tillatt å gjøre godt på hviledagen.” 13 Så sa han til mannen: ”Rekk fram hånden din.” Da mannen gjorde det, ble hånden frisk, og like sterk som den andre!
14 Fariseerne gikk ut og begynte å legge opp planer om hvordan de kunne få Jesus arrestert og drept.
Guds tjenere
15 Da Jesus fikk greie på dette, dro han bort fra stedet der. Mange mennesker fulgte etter ham, og han helbredet alle de som var syke blant dem. 16 For ikke å vekke mistanker om hvem han var, forbød han dem strengt å fortelle om det som skjedde. 17 Gjennom dette ble det som Gud hadde sagt ved profeten Jesaja, til virkelighet:
18 ”Dette er min utvalgte tjener!
Han er min elskede,
mitt hjertes glede.
Jeg skal fylle ham med min Ånd,
og han skal bevise for folket hva som er rettferdighet.
19 Han griper ikke til vold eller skriker,
stemmen hans skal ikke bli hørt på gatene!
20 Han slår ikke ned de svake
eller slukker ut det håp som er i ferd med å svinne bort.
En dag skal han la rettferdigheten seire.
21 Han skal være verdens håp.”[k]
Jesus blir beskyldt for å være i kompaniskap med djevelen
22 De førte til han en besatt som var både blind og stum. Jesus helbredet ham, slik at han kunne se og snakke. 23 Folk ble helt forundret og sa: ”Kanskje Jesus likevel er den som skal arve kong Davids trone[l]?” 24 Da fariseerne[m] fikk høre om miraklet, sa de: ”Han driver sikkert ut de onde åndene med hjelp av Satan[n], som er høvding for de onde åndene.”
25 Jesus, som forsto hva fariseerne tenkte, sa til dem: ”Et rike som kommer i strid med seg selv, går under, og en by eller en familie som er i innbyrdes konflikt med hverandre, vil snart opphøre å eksistere. 26 Dersom Satan nå driver ut sine egne onde ånder, da strider han jo mot seg selv. Hvordan skal han da kunne fortsette å styre riket sitt? 27 Dersom jeg driver ut de onde åndene ved hjelp av Satan, hvilken kraft er det da deres egne tilhengere bruker når de driver dem ut? Kanskje dere selv kan svare på anklagene deres! 28 Dersom det er med Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, har jo Gud kommet for å regjere blant dere.[o] 29 På denne måten er det: Satan er som en sterk mann. Om noen vil gå inn i huset til den sterke mannen og rane ham for det han eier, da må de først binde ham. Etterpå kan de gå inn og rane hjemmet hans. 30 Den som ikke er med meg, er imot meg, og den som ikke hjelper meg i mitt arbeid, han motarbeider meg.
31 Jeg advarer dere: All synd og spott[p] kan bli tilgitt, men spott mot Guds Hellige Ånd blir ikke tilgitt. Det er en utilgivelig synd. 32 Den som sier noe mot meg, Menneskesønnen[q], kan få tilgivelse, men den som sier noe mot Guds Hellige Ånd, kommer aldri til å bli tilgitt, det være seg i denne verden eller i den kommende.
33 Et tre blir kjent igjen på frukten sin. Enten er treet godt og bærer god frukt, eller så er det dårlig og bærer dårlig frukt. 34 Ormeyngel! Hvordan kan dere som er onde, si noe godt? Munnen uttrykker jo det hjertet er fullt av. 35 Ordene fra et godt menneske viser den godhet som bor i hjertet, mens ordene fra et ondt menneske avslører det onde hjertet. 36 Jeg sier dere at på dommens dag skal dere få stå til rette for hvert unyttig ord dere har snakket. 37 De ordene dere nå bruker, skal avgjøre skjebnen for dere da. Enten kommer dere til å bli frikjent ved dem, eller så blir dere dømt ved dem.”
De religiøse lederne ber Jesus om et tegn
38 En dag kom noen av de skriftlærde[r] sammen med fariseerne[s], og ba om å få se et tegn som skulle bevise at Jesus virkelig var Messias, den lovede kongen.
39 Jesus svarte: ”Denne onde og gudløse slekten krever et tegn, det eneste tegnet de skal få se, er det som skjedde med profeten Jona[t]. 40 På samme måten som Jona var i den store fisken i tre døgn, kommer jeg, Menneskesønnen[u], til å være i jordens indre i tre døgn[v]. 41 Innbyggerne i Ninive skal på dommens dag stå opp fra de døde sammen med dere og dømme dere. De ga opp sin onde livsstil og vendte seg om til Gud da de hørte Jona holde fram Guds budskap. Og her finnes en som er større enn Jona, men dere nekter å tro på ham. 42 Også dronningen fra Syden[w] skal på dommens dag stige fram som vitne mot denne slekten og dømme den. Hun kom jo helt fra et fjernt land for å høre på visdommen til Salomo. Og her finnes en som er større enn Salomo, men dere nekter å tro på ham.
43-45 Denne onde slekten kommer til å bli rammet av samme skjebnen som mange besatte gjør: Når en ond Ånd blir drevet ut av et menneske, flakker den urolig omkring i ørkenen og leter etter et nytt offer. Om den ikke finner noe, sier den: ’Jeg vender tilbake til det menneske der jeg kom fra.’ Og når den gjør det, finner den hjertet tomt, rent og pyntet. Da leter den etter sju ånder til, enda verre enn seg selv. Sammen tar de kontrollen over mennesket, og det får det langt verre enn det hadde før.”
Jesu virkelige familie
46-47 Mens Jesus fortsatt talte til folket, kom moren og brødre hans dit og ville snakke med ham, men de stanset utenfor huset. Noen sa til han: ”Moren din og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.” 48 Men han svarte: ”Moren min og brødrene mine! Hvem er det?” 49 Så pekte han på disiplene og sa: ”Dette er moren min og brødrene mine. 50 Hver og en som lyder min Far i himmelen, er broren, og søsteren og moren min!”
Footnotes
- 12:1 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. Den dagen utfører ikke jødene noe unødvendig arbeid. Hviledagen ble innstiftet av Gud allerede i Første Mosebok 2:3.
- 12:2 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter.
- 12:2 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
- 12:3 Se Første Samuelsbok 21:1-6.
- 12:7 Se Hosea 6:6.
- 12:8 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
- 12:9 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester.
- 12:10 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter.
- 12:10 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
- 12:10 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. Den dagen utfører ikke jødene noe unødvendig arbeid. Hviledagen ble innstiftet av Gud allerede i Første Mosebok 2:3.
- 12:21 Se Jesaja 42:1-4.
- 12:23 På gresk: Davids sønn. Det var en tittel som jødene ga Messias, den lovede kongen.
- 12:24 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene.
- 12:24 I den greske grunnteksten: ”Beelsebul”, et hebraisk navn på en avgud som har blitt et synonym til Satan. Se også i v.27.
- 12:28 På gresk: da har jo Guds rike kommet til dere.
- 12:31 Å spotte er å håne og tale dårlig om noe som er hellig.
- 12:32 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
- 12:38 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
- 12:38 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene.
- 12:39 Se Jona bok i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
- 12:40 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
- 12:40 I det greske språket, og på mange andre språk, regner de den dagen som noe skjer, som dag nummer en. Jesus døde på en fredag og sto opp på søndagen. Men det viktige i denne sammenhengen er at Gud lar Jesus vende tilbake til livet, på samme måten som han lot Jona vende tilbake til livet.
- 12:42 Dronningen av Saba, nåværende Jemen. Se Første Kongebok 10:1.
Matteus 12
Det Norsk Bibelselskap 1930
12 På den tid gikk Jesus gjennem en aker på sabbaten, og hans disipler var sultne og begynte å plukke aks og ete.
2 Men da fariseerne så det, sa de til ham: Se, dine disipler gjør det som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten.
3 Men han sa til dem: Har I ikke lest hvad David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham,
4 hvorledes han gikk inn i Guds hus og åt skuebrødene, som hverken han eller de som var med ham hadde lov til å ete, men alene prestene?
5 Eller har I ikke lest i loven at prestene på sabbaten vanhelliger sabbaten i templet og er dog uten skyld?
6 Men jeg sier eder at her er det som er større enn templet.
7 Og dersom I hadde visst hvad det er: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer, da hadde I ikke fordømt de uskyldige.
8 For Menneskesønnen er herre over sabbaten.
9 Og han gikk bort derfra og kom i deres synagoge.
10 Og se, der var en mann som hadde en vissen hånd; og de spurte ham: Er det tillatt å helbrede på sabbaten? forat de kunde føre klagemål imot ham.
11 Men han sa til dem: Hvem er det vel iblandt eder som har ett får, og om det på sabbaten faller i en grøft, da ikke tar fatt i det og drar det op?
12 Hvor meget mere er da ikke et menneske enn et får! Derfor er det tillatt å gjøre godt på sabbaten.
13 Derefter sier han til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og den blev frisk igjen som den andre.
14 Men fariseerne gikk ut og holdt råd imot ham, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.
15 Men da Jesus fikk vite det, drog han bort derfra, og mange fulgte ham, og han helbredet dem alle.
16 Og han bød dem strengt at de ikke skulde gjøre ham kjent,
17 forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier:
18 Se, min tjener, som jeg har utvalgt, min elskede, som min sjel har velbehag i; jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett for hedningene.
19 Han skal ikke trette eller rope, og ingen skal høre hans røst på gatene;
20 han skal ikke knuse et knekket rør og ikke slukke en rykende tande, før han har ført retten frem til seier.
21 Og til hans navn skal hedningene sette sitt håp.
22 Derefter førte de til ham en besatt som var blind og stum; og han helbredet ham, så at den stumme talte og så.
23 Og alt folket blev ute av sig selv av forundring og sa: Mon dette skulde være Davids sønn?
24 Men da fariseerne hørte det, sa de: Det er bare ved Be'elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde ånder ut.
25 Men da Jesus visste deres tanker, sa han til dem: Hvert rike som kommer i strid med sig selv, legges øde, og ingen by og intet hus som kommer i strid med sig selv, kan bli stående.
26 Og dersom Satan driver Satan ut, da er han kommet i strid med sig selv; hvorledes kan da hans rike bli stående?
27 Og driver jeg de onde ånder ut ved Be'elsebul, ved hvem er det da eders barn driver dem ut? Derfor skal de være eders dommere.
28 Men er det ved Guds Ånd jeg driver de onde ånder ut, da er jo Guds rike kommet til eder.
29 Eller hvorledes kan nogen gå inn i den sterkes hus og røve hans gods, uten han først har bundet den sterke? så kan han plyndre hans hus.
30 Den som ikke er med mig, han er imot mig, og den som ikke samler med mig, han spreder.
31 Derfor sier jeg eder: Hver synd og bespottelse skal bli menneskene forlatt; men bespottelse mot Ånden skal ikke bli forlatt.
32 Og om nogen taler et ord mot Menneskesønnen, det skal bli ham forlatt; men om nogen taler mot den Hellige Ånd, det skal ikke bli ham forlatt, hverken i denne verden eller i den kommende.
33 La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig; for på frukten skal treet kjennes.
34 Orme-yngel! hvorledes kan I tale godt, I som er onde? for hvad hjertet flyter over av, det taler munnen.
35 Et godt menneske bærer frem gode ting av sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer frem onde ting av sitt onde forråd.
36 Men jeg sier eder at for hvert unyttig ord som menneskene taler, skal de gjøre regnskap på dommens dag;
37 for efter dine ord skal du kjennes rettferdig, og efter dine ord skal du fordømmes.
38 Da svarte nogen av de skriftlærde og fariseerne ham og sa: Mester! vi vil gjerne se et tegn av dig.
39 Men han svarte og sa til dem: En ond og utro slekt krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten profeten Jonas tegn.
40 For likesom Jonas var tre dager og tre netter i fiskens buk, således skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens skjød.
41 Ninives menn skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for de omvendte sig ved Jonas' forkynnelse, og se, her er mere enn Jonas.
42 Dronningen fra Syden skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for hun kom fra jordens ytterste ende for å høre Salomos visdom, og se, her er mere enn Salomo.
43 Når den urene ånd er faret ut av et menneske, går den gjennem tørre steder og søker hvile, men finner den ikke.
44 Da sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus, som jeg fór ut av. Og når den kommer dit, finner den det ledig og feid og pyntet.
45 Så går den bort og tar med sig syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir verre med det menneske enn det første. Således skal det også gå denne onde slekt.
46 Mens han ennu talte til folket, se, da stod hans mor og brødre utenfor og søkte å få ham i tale.
47 Da sa en til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og søker å få dig i tale.
48 Men han svarte den som sa det til ham: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?
49 Og han rakte sin hånd ut mot sine disipler og sa: Se, det er min mor og mine brødre!
50 For den som gjør min himmelske Faders vilje, han er min bror og søster og mor.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.