Markus 12
En Levende Bok
Fortellingen om mannen som forpaktet bort vingården
12 Litt etter begynte Jesus å tale til folket ved å bruke bilder. Han sa: ”En mann plantet en vingård. Han bygget en mur rundt den og gravde en grop i bakken der han kunne presse druene. Han bygget også et vakttårn. Senere forpaktet han vingården bort til noen som dyrket vin mens han selv reiste ut av landet. 2 Da det ble tid for å høste avlingen, sendte mannen en av tjenerne sine til de som dyrket vinen for å hente den delen av årets høst som var hans. 3 Men forpakterne gikk løs på tjeneren, mishandlet ham og sendte ham tomhendt tilbake.
4 Eieren sendte da en annen av tjenerne sine, men det samme skjedde på nytt. De slo ham i hodet og forulempet ham. 5 Neste tjener som han sendte drepte de. Ja, alle utsendingene som eieren sendte, mishandlet de eller slo i hjel. 6 Til slutt var det bare en eneste igjen å sende. Det var eierens egen elskede sønn. Som den siste muligheten sendte han sønnen sin, for han tenkte: ’Han vil de vel i alle fall ha respekt for.’
7 Men forpakterne sa til hverandre: ’Her kommer han som skal arve hele vingården. Kom så dreper vi ham og tar vingården selv!’ 8 Så gikk de løs på sønnen, drepte ham og kastet kroppen hans utenfor vingården.”
9 ”Hva tror dere eieren gjør når han får greie på det som har skjedd?” spurte Jesus. ”Jo, han møter selv opp og dreper de onde forpakterne og gir etterpå vingården til andre. 10 Har dere ikke lest følgende sted i Skriften[a]:
’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene,
har blitt gjort til selve hjørnesteinen.
11 Herren har valgt den ut,
og den er praktfull å se på!’ ”[b]
12 De religiøse lederne ville arrestere Jesus straks, etter som de forsto at det var dem han siktet til i sin fortelling, men de var redde for folket. Derfor dro de seg unna og forsvant.
Skal keiseren ha skatt?
13 De religiøse lederne sendte nå noen fariseere[c] og tilhengere av kong Herodes[d] for å lure Jesus til å si noe som de kunne sette ham fast for. 14 De kom og sa: ”Mester, vi vet at du alltid er ærlig. Du spør ikke etter hva folk mener og tenker, men sier oss rett ut det som er Guds vilje. Si oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren. Skal vi gjøre det eller skal vi ikke?”
15 Jesus forsto at de bare lot som om de ville lyde Gud, og sa: ”Hvorfor forsøker dere å lure meg? Kom hit med en romersk mynt så jeg får se på den.” 16 De ga ham en mynt, og han spurte: ”Hvem sitt bilde er dette, og hvem sin signatur står under bildet?”
”Keiseren sitt”, svarte de.
17 ”Da så”, sa han, ”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det må dere gi til Gud.” De ble helt forundret over svaret hans.
Skal de døde stå opp igjen?
18 Noen sadukeere[e] kom til Jesus. Sadukeerne påstår at de døde ikke kan stå opp igjen, og derfor spurte de:
19 ”Mester, i Moseloven[f] står det at om en mann dør og etterlater seg kona si som enke og har ingen barn, da skal hans bror gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan føre arven videre.[g] 20 Nå var det en familie med sju brødre. Den eldste giftet seg, men døde uten å etterlate seg noe barn. 21-22 Derfor giftet bror nummer to seg med enken, men snart døde også han uten å etterlate seg noe barn. Med den tredje gikk det på samme måten, og slik fortsatte det helt til hun hadde vært gift med alle sju uten å få barn. Til sist døde også kvinnen. 23 Når de står opp fra de døde, hvem sin kone blir hun da? Alle sju har jo vært gift med henne!”
24 Jesus svarte: ”Dere forstår verken Skriften[h] eller Guds kraft. Det er derfor dere tar så skammelig feil. 25 Når de døde står opp igjen, kommer de ikke til å gifte seg, men de blir som englene i himmelen.
26 Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere aldri lest i Mosebøkene om den brennende tornebusken der Gud sier til Moses: ’Jeg er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.’[i] 27 Gud er ikke en gud for døde, men for de levende.[j] Dere tar fullstendig feil.”
Hvilket bud er det viktigste?
28 En av de skriftlærde[k] som sto og lyttet til diskusjonen, var mektig imponert over svaret Jesus hadde gitt, og spurte derfor: ”Hvilket er det viktigste av alle budene?”
29 Jesus svarte: ”Det viktigste budet er: ’Lytt, Israel! Herren vår Gud, Herren er en. 30 Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av hele din forstand og av hele din kraft.’[l]
31 Det nest viktigste budet er: ’Du skal elske dine medmennesker som deg selv!’[m] Ikke noe bud er viktigere enn disse to.”
32 Den skriftlærde svarte: ”Mester, du har rett. Det er sant at det bare finnes en Gud og ingen annen. 33 Og jeg vet at vi skal elske Gud av hele vårt hjerte, av hele vår forstand og av hele vår kraft, og at vi skal elske våre medmennesker like høyt som oss selv. Dette er viktigere enn å ofre brennoffer på alteret i templet, og viktigere enn andre slags offer som Moseloven[n] krever.”
34 Da Jesus hørte hvor klokt mannen svarte, sa han: ”Du er ganske nære på å bli frelst og få tilhøre Guds eget folk.[o]” Etter dette våget ingen å komme med flere spørsmål.
Er Messias kong Davids etterkommer?
35 Da Jesus seinere underviste folket på tempelplassen, spurte han:
”Hvorfor påstår de skriftlærde[p] at Messias, den lovede kongen, er en etterkommer av kong David[q]? 36 David har jo selv sagt under inspirasjon av Guds Hellige Ånd: ’Gud sa til min Herre:
Kom og sett deg på min høyre side for å regjere,
til jeg har lagt dine fiender under føttene dine.’[r]
37 Mener dere virkelig at David skulle kalle en av sine etterkommere for Herre?”
Jesus advarer mot dobbeltmoralen hos de religiøse lederne
Måten Jesus argumentere på, tiltalte folket, og de lyttet gjerne til ham. 38 Han fortsatte sin undervisning, og sa:
”Ta dere i være for de skriftlærde[s] som elsker å gå omkring i side kapper og gjerne vil bli hilst med respekt på torget. 39 Ved gudstjenestene tar de plassene på fremste benk, og de elsker å sitte på hedersplassene under festene. 40 Men i sin griskhet unnslår de seg ikke for å bedra hjelpeløse enker for eiendelene deres, mens de later som om de leve etter Guds vilje ved å be lange bønner når andre hører på. Derfor kommer Gud til å straffe dem desto hardere.”
En fattig enke gir alt hun har
41 Jesus gikk og satte seg rett mot offerkisten i templet. Han fulgte med når folk kom og la sine penger i den. Mange som var rike la store beløp. 42 Men så kom det en fattig enke og la to koppermynter som nesten ikke var verd noen ting.
43 Da kalte Jesus til seg disiplene og sa: ”Tro meg, denne fattige enken la mer i offerkisten enn alle de andre. 44 De ga bare en liten del av sin overflod, men hun som er så fattig, la alt det hun eide, i offerkisten, alt hun hadde å leve av.”
Footnotes
- 12:10 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
- 12:11 Se Salmenes bok 118:22-23. Jesus forklarer her at profetiene om Messias, den lovede kongen, i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente, handler om ham.
- 12:13 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter.
- 12:13 Herodes sine tilhengere støttet romerne. De ville få Jesus bort av politiske grunner, etter som de trodde at han ville gjøre opprør mot romerne.
- 12:18 Sadukeerne var et religiøst parti blant jødene. De var mest interessert i politikk og var lojale mot romerne. De trodde verken på evig liv, engler eller ånder.
- 12:19 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
- 12:19 Se Femte Mosebok 25:5-6.
- 12:24 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
- 12:26 Se Andre Mosebok 3:6.
- 12:27 Gud taler om Abraham, Isak og Jakob som levende, til tross for at de har vært døde i hundrevis av år.
- 12:28 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
- 12:30 Se Femte Mosebok 6:4-5.
- 12:31 Se Tredje Mosebok 19:18.
- 12:33 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
- 12:34 På gresk: Du er ikke langt fra Guds rike.
- 12:35 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
- 12:35 På gresk: Davids sønn. Dette var en tittel som jødene ga Messias, den lovede kongen.
- 12:36 Se Salmenes bok 110:1. Den som sitter på Guds høyre side, deler hans makt og regjerer sammen med ham.
- 12:38 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
Markus 12
Det Norsk Bibelselskap 1930
12 Og han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, og satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.
2 Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene for å ta imot hans del av vingårdens frukt hos vingårdsmennene;
3 og de tok og slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.
4 Og atter sendte han en annen tjener til dem, og ham slo de i hodet og hånte ham.
5 Og han sendte en annen, og ham slo de ihjel, og så gjorde de med mange andre: somme slo de, og somme drepte de.
6 Nu hadde han bare sin eneste sønn igjen, som han elsket; ham sendte han til sist til dem, idet han sa: De vil undse sig for min sønn.
7 Men disse vingårdsmenn sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så blir arven vår!
8 Og de tok og slo ham ihjel, og kastet ham ut av vingården.
9 Hvad skal da vingårdens herre gjøre? Han skal komme og drepe vingårdsmennene, og overgi vingården til andre.
10 Og har I ikke lest dette sted i Skriften: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten;
11 av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?
12 Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde talt lignelsen. Og de forlot ham og gikk bort.
13 Og de sendte nogen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham med ord.
14 Og de kom og sa til ham: Mester! vi vet at du er sanndru og ikke bryr dig om nogen; for du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? skal vi gi, eller skal vi ikke gi?
15 Men da han så deres hykleri, sa han til dem: Hvorfor frister I mig? Kom hit med en penning og la mig få se den!
16 De gav ham en. Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette? De sa til ham: Keiserens.
17 Og Jesus sa til dem: Gi keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er! Og de undret sig storlig over ham.
18 Og det kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
19 Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns bror dør og efterlater hustru, men ikke barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.
20 Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru, og efterlot ikke avkom da han døde.
21 Og den annen tok henne, og døde uten å efterlate avkom, og den tredje likeså;
22 og ingen av de syv efterlot avkom. Sist av alle døde også kvinnen.
23 Men i opstandelsen, når de står op, hvem av dem skal da få henne til hustru? for alle syv har jo hatt henne til hustru.
24 Jesus sa til dem: Er det ikke derfor I farer vill, fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft?
25 For når de står op fra de døde, da hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som englene i himmelen.
26 Men om de døde, at de står op, har I da ikke lest i Mose bok, der hvor det tales om tornebusken, hvorledes Gud talte til ham og sa: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud?
27 Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes. I farer storlig vill.
28 Og en av de skriftlærde, som hadde hørt deres ordskifte, gikk til ham, da han forstod at han hadde svart dem godt, og han spurte ham: Hvilket bud er det første av alle?
29 Jesus svarte ham: Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én,
30 og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt; dette er det første bud.
31 Det annet, som er like så stort, er dette: Du skal elske din næste som dig selv. Større enn disse er intet annet bud.
32 Og den skriftlærde sa til ham: I sannhet, mester! med rette har du sagt at han er én, og at det ikke er nogen annen foruten ham.
33 Og å elske ham av alt sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin sjel og av all sin makt, og å elske sin næste som sig selv, det er mere enn alle brennoffer og slaktoffer.
34 Og da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike. Og ingen vågde mere å spørre ham.
35 Og mens Jesus lærte i templet, tok han til orde og sa: Hvorledes kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn?
36 David selv har jo sagt i den Hellige Ånd: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
37 David selv kaller ham herre; hvorledes kan han da være hans sønn? Og den store mengde hørte ham gjerne.
38 Og han sa mens han lærte dem: Ta eder i vare for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og la sig hilse på torvene,
39 og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;
40 de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.
41 Og han satte sig rett imot tempelkisten og så på hvorledes folket la penger i kisten; og mange rike la meget.
42 Og en fattig enke kom og la to skjerver, som er én øre.
43 Da kalte han sine disipler til sig og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle de som la i kisten.
44 For de la alle av sin overflod, men hun la av sin fattigdom alt det hun eide, hele sitt livsophold.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.