En ny himmel og en ny jord

21 Jeg så en ny himmel og en ny jord. Den første himmelen og den første jorden var borte, og havet var ikke mer. ² Jeg så Guds by, det nye Jerusalem, komme ned fra himmelen, fra Gud. Den var pyntet som en brud som er klar til å møte sin brudgom.

³ Jeg hørte en kraftig stemme fra tronen si: ”Se, nå har Gud tatt bolig blant menneskene! Han skal bo sammen med dem, og de skal være hans folk, ja, Gud selv skal være hos dem.^{[a] 4} Han skal tørke hver tåre av øynene deres, og døden skal ikke eksistere mer. Det skal ikke lenger forekomme noen sorg eller gråt eller pine. Alt det som før var, er nå borte.”

⁵ Han som sitter på tronen sa: ”Se, jeg gjør alle ting nye!” Så sa han til meg: ”Skriv dette ned, for det jeg sier er pålitelig og sant. ⁶ Det har skjedd! Jeg er alfa og omega,^[b] begynnelsen og slutten på alle ting. Jeg vil la den som er tørst, få drikke av kilden med livets vann helt gratis.^[c]

⁷ Den som vinner seier over det onde, skal få alt dette som gave. Jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn. ⁸ De feige, de som fornekter meg, de onde og korrupte, mordere, de som lar seg bruke i seksuell løssluppenhet, de som driver med magi og okkultisme, avgudsdyrkere og alle løgnere, stedet for alle disse blir i sjøen som brenner av ild og svovel. Det er den andre død.”

Det nye Jerusalem

⁹ Så kom en av de sju englene som hadde tømt skålene med de sju siste plagene og sa til meg: ”Kom bli med meg, jeg vil vise deg bruden, Lammets elskede.^[d]”

¹⁰ I synet som Guds Ånd lot meg se, ble jeg av engelen ført til en høy fjelltopp.^[e] Fra toppen viste han meg Guds by, Jerusalem, som kom ned fra himmelen, fra Gud. ¹¹ Byen strålte av Guds herlighet, og den gnistret som en kostbar edelstein, som krystallklar jaspis. ¹² Den hadde en stor og høy mur med tolv porter, som ble voktet av tolv engler. Navnene på Israels tolv stammer sto skrevet på portene. ¹³ Tre av portene lå mot nord, tre mot sør, tre mot øst og tre mot vest. ¹⁴ Bymuren hadde tolv grunnsteiner. På dem sto navnene på Lammets tolv disipler^[f].

¹⁵ Engelen som snakket til meg, holdt en målestokk av gull i hånden for å måle byen, portene og muren. ¹⁶ Da han målte byen, fant han at den var bygget som en kube. Den var like bred som den var lang, og høyden var nøyaktig den samme. Alle målene var 12 000 stadier^[g]. ¹⁷ Så målte engelen muren og fant at tykkelsen var 144 alen^[h] som tilsvarer de menneskelige målene, som også engelen brukte.

¹⁸ Muren var bygget av edelstein, av jaspis. Byen var av rent gull, som lignet gjennomsiktig glass. ¹⁹ Grunnsteinene i bymuren var av alle slags vakre edelsteiner. Den første var en jaspis, den andre en safir, den tredje en kalsedon, den fjerde en smaragd, den femte en sardonyks, ²⁰ den sjette en karneol, den sjuende en krysolitt, den åttende en beryll, den niende en topas, den tiende en krysopras, den ellevte en hyasint og den tolvte en ametyst. ²¹ De tolv portene var laget av tolv perler, og hver port besto av en massiv, udelt perle. Den store gaten i byen var av rent gull som lignet gjennomsiktig glass.

²² Jeg så ikke noe tempel i byen. Herren Gud, han som har all makt, er selv tempel i byen, han og Lammet. ²³ Byen trenger verken sol eller måne, for Guds herlighet stråler over den, og Lammet er deres lys. ²⁴ Folkene på jorden skal bli ledet av dette lyset, og verdens makthavere skal komme til byen med sine rikdommer. ²⁵ Portene i byen skal aldri bli stengt, for dagen tar ikke slutt, og det finnes ingen natt. ²⁶ Alt kostbart og herlig som folkene eier, skal bli ført inn dit. ²⁷ Ikke noe uverdig skal bli tillatt å komme inn, det blir ingen som gjør noe ondskapsfullt eller uhederlig, bare de som har navnene sine skrevet i livets bok^[i], og som tilhører Lammet, får plass.