Markus 11

En Levende Bok

Jesus rir inn i Jerusalem på et esel

11 Da de nærmet seg Jerusalem og kom til byene Betfage og Betania, som ligger ved Oljeberget, sendte Jesus to av disiplene i forveien og ²sa: ”Gå inn i byen som ligger rett foran dere. Der skal dere straks finne et ungt esel som står bundet, et dyr som ingen har ridd på ennå. Ta eselet og kom hit med det. ³Dersom noen spør hva dere holder på med, så skal dere bare si: ’Herren har bruk for det, men han sender snart eselet tilbake.’ ”

⁴De to disiplene la i vei og fant det unge eselet som sto bundet ved porten til et hus i bygaten. Mens de holdt på å løse det, ⁵sa noen som sto der: ”Hva holder dere på med? Vil dere ta eselet?” ⁶Disiplene svarte som Jesus hadde sagt, og da fikk de ta det.

⁷De førte eselet til Jesus. Disiplene la kappene sine på det og Jesus satte seg opp og red av sted mot byen. ⁸Mange mennesker bredte kappene sine ut som en løper foran ham, andre strødde grønne kvister fra trærne på veien.^[a] ⁹Både de som gikk foran Jesus, og de som kom etter, ropte:

”Vi hyller deg!^[b]
Vi ærer deg som er sendt av Herren!^[c]
¹⁰Vi ærer deg som skal regjere som vår stamfar David gjorde!
Alle i himmelen hyller deg!”

¹¹Jesus red inn i Jerusalem og gikk opp til tempelplassen. Der gikk han rundt og så nøye på alt. Etter som det alt var seint på ettermiddagen, gikk han snart tilbake til Betania sammen med disiplene.

Jesus renser templet

¹²Neste morgen, da de var på vei fra Betania, ble Jesus sulten. ¹³Han fikk se at det litt lenger framme sto et fikentre med grønt løv og gikk dit for å se om han kunne plukke fiken. Men det var bare blader, etter som det var alt for tidlig på året til å være frukttid.^[d] ¹⁴Da sa Jesus til treet: ”Aldri mer skal noen spise frukt fra deg!” Disiplene hørte det han sa.

¹⁵Da de kom fram til Jerusalem, gikk Jesus inn på tempelplassen og drev ut kjøpmennene og kundene deres. Han veltet bordene til dem som vekslet penger og raserte benkene til dem som solgte duer. ¹⁶Han stoppet dem som forsøkte å bære handelsvarer over tempelplassen.^[e]

¹⁷Jesus underviste og sa: ”Har ikke Gud sagt i Skriften^[f]: ’Mitt hus skal være et sted der alle folk kan be?’ Men dere har latt det bli ’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”^[g]

¹⁸Da øversteprestene og de skriftlærde^[h] fikk høre det han hadde gjort, begynte de å legge planer for hvordan de kunne bli kvitt ham. Men de var redde for ham, etter som hele folket var mektig imponert over undervisningen hans.

¹⁹På kvelden dro Jesus og disiplene fra byen.

Disiplene kan be om hva som helst

²⁰Da de neste morgen gikk forbi fikentreet igjen, så disiplene at det hadde visnet fra roten av. ²¹Peter kom plutselig til å huske på det Jesus hadde sagt til treet dagen før, og han utbrøt: ”Mester, har du sett på maken? Fikentreet som du forbannet, har visnet!”

²²Da sa Jesus til disiplene: ”Dere må stole fullt og helt på Gud. ²³Jeg forsikrer dere, om dere virkelig tror av et helt hjerte og ikke tviler, da kan dere si til dette fjellet: ’Løft deg opp og kast deg i havet’, og det kommer til å bli slik. ²⁴Ja, jeg forsikrer dere, om dere bare tror, da kan dere be om hva som helst, og dere skal få det! ²⁵Men når dere ber til Gud, da skal dere først tilgi dem som dere er sinte på. Når dere gjør det, skal dere selv få tilgivelse for syndene av vår Far i himmelen.^[i]”

De religiøse lederne stiller spørsmål til Jesus

²⁷De kom nå tilbake til Jerusalem. Mens Jesus gikk omkring på tempelplassen, kom øversteprestene, de skriftlærde^[j] og folkets ledere bort til ham. ²⁸De forlangte å få vite hvilken rett han hadde til å gjøre alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham dette oppdraget.

²⁹”Det skal jeg snart fortelle dere”, sa Jesus, ”dersom bare dere først svarer meg på et annen spørsmål: ³⁰Da døperen Johannes døpte, var det på Guds befaling eller ikke? Svar meg på det!”

³¹De begynte straks å diskutere med hverandre og sa: ”Om vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre hvorfor vi ikke trodde på han. ³²Kanskje vi kunne forsøke å argumentere for at Gud ikke hadde sendt ham?” Nei, det våger vi ikke, for da kan folket bli brysomme. Alle var jo overbeviste om at Johannes hadde vært en profet som bar fram Guds budskap. ³³Derfor svarte de til slutt: ”Vi vet ikke.”

Da sa Jesus: ”I så tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag å gjøre det jeg gjør.”

Footnotes

11:8 Eselet var et symbol for at Jesus tilhørte kong Davids slekt, og ved at han red på et esel, ble det som Gud hadde forutsagt i Sakarja 9:9 til virkelighet. Kappene var en kongelig hyllest.
11:9 I grunnteksten: ”Hosianna”, et hebraisk ord for å hylle og som ordrett betyr ”frelse”.
11:9 På gresk: ”Velsignet er han som kommer i Herrens navn.” De ordene skrevet i kursiv er fra Salmenes bok 118:25-26.
11:13 Dette treet hadde fått sine blad uvanlig tidlig. Et tre med frodige blad burde også ha båret frukt.
11:16 Kjøpmennene solgte dyr som skulle bli brukt som offer i templet.
11:17 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
11:17 Se Jesaja 56:7 og Jeremia 7:11.
11:18 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
11:25 En del håndskrifter har med et ekstra vers: ²⁶Men om dere nekter å tilgi dem, da kommer han ikke til å tilgi dere for syndene deres. Se Matteus sin fortelling om Jesus 6:15.
11:27 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.